tirsdag 9. november 2010

Aldri våre høgre oppe.


Her var vi på trekkingen høgaste topp.






















Vi synest at ungane klarde seg kjempebra på turen, ingen klaging. Nima som var minstemann blei båren på herane, når han blei sliten, av eine beraren som vi hadde med.  Dei blei verdens beste venner og ellers holdt han Nima i handa heile vegen.

4 kommentarer:

Megan sa...

Dejlige billeder! Det er nogle søde unger og kønne er de også! :)
Det må virkelig have været en fantastisk tur for jer. Der er noget at tænke tilbage på og glæde sig over!

God aften til dig og dine!

Inger sa...

Underbara bilder, vill åka dit:)

Maria sa...

Oj, plutselig ble snøen her hjemme uvesentlig, når jeg skjønner at det er noen store greier der ute. Flotte bilder som utløser et savn til å oppleve mer enn novembersnø her på berget.

Gudrun sa...

Vilka vackra bilder.
Vilka vackra platser det finns.

Önskar dig en fin dag.